Den røde tråd for månedens kulturminne i 2008 er gamle gårder i Bærum, med ny funksjon. I januar er det Bjørnegård som i dag rommer Bjørnegård psykososiale senter.
Bjørnegård ligger herskapelig til på høydedraget over Bjørnegårdsvingen. Det vakre tunet, består av seks bygninger; våningshus, sidebygning, to bolighus, skjul og låve. Låven er fra siste halvdel av 1800-tallet. Våningshuset i sveitserstil fra 1866 og sidebygningen fra 2003 med 9 boligenheter, som er bygget på gamle murer, tilhører i dag Bærum kommune.
Bjørnegård ble ryddet i yngre jernalder, og tilhørte i 1625 Nesøygodset. I 1663 fulgte gården med i salget av Nesøygodset til den rike trelasthandleren Knut Frantzen. Omkring 1682 ble den overskjøtet til Anna Krefting I på Bærums Verk. I 1766 ble Bjørnegård solgt til brukeren på auksjon etter Anna Krefting II. I 1891 ble Jenny Bjørnson eier og åpnet pensjonat. Hun var svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson og hos henne tok tidens kjente kunstnere inn i tur og orden. En av dem var maleren Gerhard Munthe, svigersønnen hennes, som bodde her i lengre perioder. Den mest berømte av gjestene på Bjørnegård er den franske impresjonisten Claude Monet. Han bodde på Bjørnegård i fem uker vinteren 1895, mens han malte motiver fra Sandvika og Bærum. Et av bildene ”Paysage de Norvege” er gårdstunet med den røde uthusrekken på Bjørnegård. Andre kjente motiver er Løkke bro og Kolsåstoppen.
Frikirken kjøpte bygningene på Bjørnegård i 1946, oppførte sidebygning med hybler og drev bibelskole her til 1977. Da kjøpte en gruppe entusiastiske kvinner Bjørnegård og opprettet Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem. Driften var i samarbeid med Dikemark sykehus. I 1998 kjøpte Bærum kommune eiendommen med hovedbygning og sidebygning med klausul om at den fremtidige driften skulle komme psykisk syke til gode. Bjørnegård psykososiale senter startet som prosjekt i februar 2000 og ble fast tjenestested høsten 2002
