Oppvekst, Samfunns- og byutvikling, Bymiljø, eiendom og utbygging, Organisasjon, styring og utvikling
Anskaffelsesenheten
Fornebu HUB er Norges første aktørnøytrale samleterminal/HUB. Fornebu HUB legger til rette for at flere leveranser, som vanligvis blir levert hver for seg, kommer samtidig i samme kjøretøy. Kjøretøy knyttet til Fornebu HUB skal også så langt det er praktisk mulig være utslippsfrie og tilpasset området varene skal leveres i. Bruk av Fornebu HUB vil derfor gi færre og mindre kjøretøy i områder der mennesker oppholder seg. Dette bidrar til triveligere bomiljø og attraktive sentrumsområder tilrettelagt for handel og byliv. Kommunale tjenestesteder og bedrifter som benytter seg av Fornebu HUB vil bruke mindre tid på å ta imot varer og dermed frigjøre tid til sin kjernevirksomhet.
For å lykkes med utvikling av Fornebu HUB, er vi totalt avhengige av samarbeid på tvers av kommunen, offentlig-privat samarbeid, og regionalt samarbeid. Disse partnerne bidrar blant annet med utvikling av økonomisk bærekraftige modeller for drift, utvikling av tekniske løsninger, rekruttering av brukere, samt dokumentering av måloppnåelse.
Samarbeidet startet i 2021 med noen aktører, og har med tiden utviklet seg til et bredt samarbeid. Alle aktørene er invitert inn i arbeidet med denne søknaden.
Oksenøya Skole, Oksenøya Barnehage, FM-tjenester ved Treklang, Samfunnsstab, Kommunegården:
FM-tjenester, Eiendomsforvaltning
Bytjenester AS, Aker Property Group, Vårt Sandvika, Sandvika Vel, Maske AS, Lyreco Norway, IKEA, GS1, Transportøkonomisk Institutt, Norconsult
Den overordnede problemstillingen er hvordan vi kan redusere trafikkbelastningen fra varetransport. Varetransporten er i dag preget av mange aktører, ukoordinerte leveranser og lav fyllingsgrad, noe som gir unødvendig mange kjøretøy på veiene. Utfordringen aktualiseres ytterligere ved en stadig økende netthandel og hjemleveranser til innbyggerne. I tillegg preges varebilbransjen av mye svart arbeid og usosiale arbeidskontrakter.
Det er stort potensial for å effektivisere distribusjonen ved økt samlasting. Etablering av Fornebu HUB er identifisert som ett av flere tiltak for å oppnå målet om reduksjon i trafikkbelastningen. Parallelt jobber kommunen med andre tiltak, blant annet med reduksjon av småbestillinger fra tjenestestedene, innføring av faste leveringsdager for leveranser for å redusere leveringsfrekvens, samt krav til datadeling og rapportering på KPIer for dokumentering av reduksjon i leveranser.
Fornebu HUB er Norges første samleterminal. En samleterminal er en infrastruktur for varelogistikk som muliggjør både omlasting til utslippsfrie kjøretøy og samlasting av varer som skal til samme mottaker. Fornebu HUB legger til rette for at varer kan reise kollektivt. Det er med andre ord et verktøy for å redusere trafikkbelastningen, ved at varer fra ulike leverandører samkjøres i felles bil og leveres til mottaker samtidig. En slik løsning reduserer tiden mottaker bruker på å ta imot varer, og vil på sikt redusere kostnader i varekjeden fordi sisteledds-distribusjonen blir effektivisert.
Fornebu HUB driftes av det lokale transportselskapet Bytjenester AS og ligger under bakken i Akerkvartalet. Aker Property Group har bygget om deler av parkeringskjelleren til konsolideringsareal, vegg i vegg med varemottaket – som også disponeres av Bytjenester. Kommunen leier arealet av Aker og fremleier til Bytjenester. Kommunen har gitt fødselshjelp ved å betale halvparten av husleien, men etter det første året vil Bytjenester måtte dekke alle kostnader ved driften. Fornebu HUB skal piloteres i tre år, deretter vil driften bli lagt ut på anbud. Aker har åpnet for at arealet kan utvides dersom kapasiteten blir for liten.
I oppstarten har Fornebu og Sandvika vært de viktigste nedslagsfeltene for Fornebu HUB. Oksenøya skole og Oksenøya Barnehage var de første mottakerne som fikk varer levert via Fornebu HUB. I tillegg utvikles konsepter blant annet mot beboere av OBOS på Fornebu og for bestillinger til private fra IKEA. Parallelt jobbes det med bruk av Fornebu HUB i Sandvika, ved leveranser til Kommunegården, samt til privat næringsliv i området i samarbeid med Sentrumsforeningen og Sandvika Vel.
Varelogistikk har vært en glemt faktor i byutviklingen. Stadig flere kommuner innser nå at også denne transportformen må inkluderes i offentlig planlegging. Bærum har et mål om å redusere transporten i kommunen. Det er stort potensial for å redusere kjørte kilometer i varetransporten dersom vareleveranser blir bedre koordinert.
Bakgrunnen for prosjektet går tilbake til 2018, med forprosjekt på oppdrag for politikerne i Bærum: «Forprosjekt for grønn varetransport i Sandvika».
Bakgrunn slik det ble beskrevet i 2018:
"Kommunen opplever at det er svært mange vare- og lastebiler i Sandvika. Dette skyldes ukoordinerte leveranser av varer, der ulike leverandører leverer varer hver for seg eller leverer små mengder av gangen, noe som fører til unødvendig mye trafikkbelastning og tidsbruk for brukerne ved mottak av varer. I tillegg har dette konsekvenser for miljø og trafikksikkerhet med store lastebiler i sentrums- og boligområder. Bilene beslaglegger mye areal og skaper barrierer for myke trafikanter. Transportører kjører ofte etter hverandre på de samme rutene for å levere hver sin pakke til de samme mottakerne. Bilene kjører med mye luft. Dette er ikke en bærekraftig situasjon og ødelegger for god byutvikling."
Forprosjektet ble i 2020 vedtatt videreført i et hovedprosjekt som en del av det regionale prosjektet ViV (Varelogistikk i Vestkorridoren). ViV-prosjektet arbeider blant annet med å etablere HUBer i kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen. Fornebu HUB er den første og baner vei for tilsvarende etableringer i de andre kommunene.
Innovasjonen sett opp mot kommunens målsetninger:
Gjennom kommuneplanen er det vedtatt at vi skal legge til rette for å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy. Dette omfatter både overgangen til utslippsfrie kjøretøy, og å redusere antall biler på veiene for å bedre fremkommelighet og begrense kø.
Klimastrategiens første hovedmål omfatter at Bærum i 2030 har redusert direkte klimagassutslipp med 65% eller mer i forhold til 2009. Målsetningen viser videre til at Bærum i 2050 skal være et lavutslippssamfunn der blant annet all varetransport er utslippsfri.
I «Klimastrategi 2021 - tiltak for å nå målet om reduserte direkte klimagassutslipp», står blant annet at kommunen skal:
Fornebu HUB ved Bytjenester AS tilbyr tjenester til leverandører/vareeiere, transportører samt private og offentlige varemottakere. Leverandører og transportører kan benytte HUB til effektiv sisteledds-distribusjon, fremskutt lager og utslippsfri varelevering. Til varemottakere kan HUB tilby tjenester som nærlager, samkjøring av leveranser, varelevering på bestemte dager, hjemkjøring av varer til kunde, trafikksikker levering med lastesykkel og levering utenom åpningstid. Det er også den samme sjåføren som leverer varene hver gang.
Ikke alle varer egner seg for samlasting via Fornebu HUB, eksempelvis kjølevarer, blomster og medisiner. Det er heller ikke formålstjenlig å omlaste varer fra en full bil til en annen all den tid Fornebu HUB skal bidra til å samlaste flere, mindre bestillinger til større leveranser. Noen leveranser vil derfor fortsatt gå direkte til sluttbruker, men forsøk fra andre europeiske byer viser at antall leveranser kan reduseres med opptil 80 % ved bruk av samleterminal.
Vi kunne ha listet opp mange eksempler på aha-opplevelser, og velger å avgrense oss til tre eksempler:
Samarbeid med Bytjenester AS om drift av Fornebu HUB
Vi startet prosjektet med utgangspunkt i kommunens målsetninger: Vi hadde stort fokus på samfunnsmålene Fornebu HUB skulle bidra til å løse, med en ganske naiv tilnærming til de markedsmessige vilkårene terminalen skulle fungere i. Gjennom samarbeidet med Bytjenester har vi fått en bedre forståelse for at det er nødvendig å finne en god balanse mellom samfunnsmål og kommersiell drift. Hvis Fornebu HUB skal bli et varig verktøy for transportreduksjon, må den også ha sunn økonomi. I tillegg har kommunen som samfunnsutvikler et ansvar for fellesgodene som Fornebu HUB skal bidra til å ivareta.
Med sin ekspertise på transport og erfaring fra logistikkbransjen har Bytjenester bidratt til nødvendige justeringer underveis, samtidig som de har strukket seg langt for å tilfredsstille kommunens mål for etableringen. Begge parter har i denne prosessen forstått at man er avhengig av hverandre for å lykkes og fått større respekt for at vi som henholdsvis offentlig og privat aktør arbeider for ulike mål, selv om virkemiddelet i dette tilfelle er det samme.
Oksenøya Skole og Barnehage (Treklang) som første brukere:
Oksenøya Skole og Oksenøya Barnehage (Treklang) var først ut som mottakere av varer via Fornebu HUB, med oppstart 16. januar 2023. Ved Treklang har ledelsen en sterk motivasjon for å redusere varetransporten samt å få mest mulig levert med lastesykkel. Dette handler om at trafikksikkerhet ved varemottaket blir sett på som en utfordring, samtidig som det er begrenset plass til å motta varer fra flere leverandører samtidig. Oksenøya Skole tok initiativ til å samle skolens leverandører på et oppstartsmøte i begynnelsen av januar, og har dermed bidratt til å rekruttere nye leverandører inn i prosjektet. Samtidig har de spilt en viktig rolle i å være de første mottakerne fra Fornebu HUB, og bidratt til å teste ut bestillinger og mottak via HUB før alle rutiner og digitale prosesser kom på plass.
Gjennom samarbeidet har vi fått god kjennskap til hvilke behov tjenestesteder i kommunen har ved vareleveranser fra Fornebu HUB.
Eksempelvis har tjenestesteder et ønske om å bruke ressurser og tid på brukerne sine – og hvis nye løsninger er tidkrevende kan dette bli vanskelig å prioritere internt. Vi har derfor forstått viktigheten av at bruk av Fornebu HUB må bli så brukervennlig og sømløst som overhodet mulig for kommunens ansatte, og har derfor et prioritert mål om at bruk av Fornebu HUB må innebære minimal opplæring for tjenestesteder samt gi tidsbesparelser ved vareleveranser.
Oksenøya Skole og Oksenøya Barnehage har også vært avgjørende for å formidle de positive erfaringene ved bruk av Fornebu HUB til andre skoler og barnehager i Bærum, som har resultert i at skoler og barnehager har tatt kontakt med oss for å forespørre bruk av HUB.
Lyreco og Maske var de første av kommunens leverandører som startet å bruke Fornebu HUB ved vareleveranser. Vi har erfart at et godt samarbeid med leverandører er avgjørende for å gjøre bruk av Fornebu HUB sømløst for brukerne i kommunen.
For eksempel, i oppstarten ved Treklang har det vært innkjøperne som manuelt måtte merke av i adressefeltet på Alusta (kommunens «bestilling-til-betaling»-system for varer) om varer skulle leveres via Fornebu HUB eller direkte til tjenestested (f.eks. ved svært store volum eller hastebestillinger). De manuelle prosessene krevde opplæring av hver innkjøper som skulle bruke Fornebu HUB. I dialog med Maske, har de valgt en leverandørstyrt bruk av HUB der avsender tar ansvar for å sile ut hvilke varer som bør leveres direkte til mottaker. Dermed blir det enklere for oss å skalere til flere brukere i kommunen, med minimalt behov for opplæring.
Et annet viktig samarbeid med leverandør har vært hvordan varer kan bestilles via Fornebu HUB uten at sluttadresse forsvinner fra pakka. En utfordring var at ved bestillinger via Fornebu HUB var det risiko for at sluttadressen forsvant fra pakkseddelen. I samarbeid mellom kommunen, Lyreco og Bytjenester, har pakksedlene blitt tilpasset slik at både adresse til Fornebu HUB og sluttbruker kommer tydelig frem.
En viktig del av utviklingen har vært å lage en prisliste for bruk av Fornebu HUB, ettersom varekjeden får et ekstra ledd og transportkostnaden må fordeles på flere. Dette viste seg å være en større utfordring enn vi hadde sett for oss, men konkurransedyktige priser er nå på plass takket være Maske og Lyreco.
Flere land i Europa har gjort forsøk med å etablere samleterminaler for å løse trafikkutfordringer i byer. Så langt har ingen lykkes med å finne en økonomisk bærekraftig forretningsmodell uten offentlige subsidier der de som tjener på å bruke samleterminalen også er med og betaler for den. I etableringen av Fornebu HUB har vi bygget videre på erfaringer fra tidligere forsøk og har tatt arbeidet flere skritt videre, blant annet ved at terminalen nå er i drift uten offentlig støtte. Selv om vi ikke er i mål, går prosessen i riktig retning og vi har fått erfaringer som gjør det mer sannsynlig at tilsvarende forsøk i andre byer vil lykkes. Vi mener at vi har etablert et ganske unikt offentlig-privat samarbeid, og at dette har vært en avgjørende suksessfaktor. I tillegg er prosjektet et forbildeprosjekt på godt, tverrfaglig samarbeid i kommunen der flere tjenestesteder har spilt på lag for å få det til – selv om det har vært humper i veien. I tillegg til samarbeidspartnerne i denne søknaden, bør nevnes byggesaksavdelingen som sørget for rask saksbehandling da vi i siste liten oppdaget behovet for en bruksendring av lokalene på Fornebuporten. Områdeutvikling har i arbeidet med kommuneplanens arealdel tenkt post-Fornebu HUB og gjort det mulig å etablere en større samleterminal i kommunen på sikt. Områdeplanen for Fornebu bygger også opp under en samleterminal.
Arbeidet i prosjektet har vært et samarbeid som involverer leverandører, transportører, systemforvaltere, innkjøpere, kontraktseiere, prosjektdeltakere og ledere. Man har i stor grad fått et detaljert innblikk hvordan man jobber i de forskjellige rollene, og man kommer ut med en større forståelse av sammenhenger som man kan ta med seg til andre områder av kommunens virksomhet. Samarbeidet er også tilsvarende utfordrende, da det er mange sammenhenger og hensyn å ta.
Steg for steg har man fått til et samarbeid med mellom mange aktører og interessenter, og fått en bærekraftig løsning som alle har sluttet seg til.