Klimaportal Fornebu 2027

Hvilke direktørområder omfatter søknaden?

Samfunns- og byutvikling

På hvilket tjenestested og kommunalsjefsområde jobber du?

Geodata, PBT

Hvem samarbeider/samarbeidet dere med og hvorfor?

Den første avtalen mellom SmartCity Bærum og Geodata om bistand til innhenting av data til prosjektet Klimadashboard Fornebu 2027 ble inngått 21.05.2021.

Prosjektet gjennomføres i form av mindre delprosjekter, med oppstart i mindre skala og med muligheter til å utvikle prosjektet over tid. Det første delprosjektet omfatter innhenting av data, analyse og prediksjon for luftkvalitet og trafikk (gående, syklende, bil, kollektiv).

• Prosjektet er organisert med prosjektleder fra Smart City Bærum.
• Prosjekteier er direktør for Samfunns- og byutvikling
• Prosjektet har hittil vært gjennomført med bistand fra Geodata-avdelingen i Bærum kommune.

SmartCity Bærum og Geodata-avdelingen i Bærum kommune har i 2021 og 2022 samarbeidet om å utvikle Klimadashboard Fornebu 2027.

Samarbeidet har medført at en rekke aktiviteter har vært gjennomført:

• Kompleks infrastruktur for ArcGIS Enterprise som består av 8 servere, er bygget. Infrastrukturen er sikret for flyt for åpning for nye datasett (integrasjon av eksterne kilder).
• Prosjektet har bidratt til at det internt i kommunen kontinuerlig bygges kompetanse på API håndtering. Ulike datakilder, både interne og eksterne, er testet. Geodata har bidratt i mange møter med eksterne leverandører.
• Andre byer og kommuners arbeid har blitt utforsket og gitt ny innsikt.
• Et utkast/prototype til klimadashboard har blitt utarbeidet, i tillegg til utkast til landingsside for Klimadashboard Fornebu 2027.
• Geodata har bidratt inn i sommerprosjekt i 2022, i regi av SmartCity Bærum og i samarbeid med Knowit.
• Publisering av løsning Klimadashboard Fornebu 2027, versjon 1.0.

Prosjektet er nå i en fase der infrastruktur, et begrenset utvalg av data (luftkvalitet, trafikktellere) og publisering av Klimadashboard versjon 1.0 er på plass. Videreutvikling av Klimadashboardet er nødvendig for at prosjektets mål skal nås. Dette vil kreve videre arbeid med innhenting av relevante data (historiske og sanntidsdata) - både mobilitetsdata, men også andre relevante data i arbeidet med å etablere Fornebu som nullutslippsområde:

• Gang- og sykkeltellere, Bærum kommune (flere tellere vil bli plassert ut på Fornebu)
• Sykkeltellere og trafikkmålinger fra Statens vegvesen
• Mikromobilitet på Fornebu (el-sparkesykler, bysykler)
• Busstrafikk og passasjerer, Ruter
• Bil- og båtdeling (private aktører Vy Bybil, Kruser mm)
• Bompasseringer, Fjellinjen (E18)
• Temperatur og værdata, YR
• Parkering (både kommunale og private aktører)
• Luftkvalitet, Bærum kommune
• Test av luftkvalitetssensorer, inkludert UV-stråling (iFlink prosjektet og evt. Telenor)
• Luftkvalitet – folkehelse, SSB (åpne data)
• Mobility analytics
• Mobilitetsdata som måler hastighet, antall kjøretøy, antall passasjerer mm
• Vannkvalitet
• Bil- og båtdeling
• Energisystemer som fjernvarme og fjernkjøling, energiproduksjon fra solceller mm

Hva er samarbeidspartnerens navn og epostadresser?

Hovedpartner for Geodata er Smart City Bærum som er et strategisk partnerskap mellom Bærum kommune, næringsliv og akademia.

I tillegg har mange (både interne og eksterne) aktører blitt involvert (til å hente relevante dataer) bl.a.: NILU (luftkvalitet), Eco Counter (Trafikktellere), CautusGeo (vannkvalitet), En tur, Tier, Ruter, Telia, OsloFjordVarme.

Hva, hvorfor og for hvem?

Klimadashboard Fornebu 2027 skal støtte opp om hovedmål 3 i Klimastrategi 2030, om å etablere Fornebu som et nullutslippsområde innen 2027. Klimadashboard Fornebu 2027 er tenkt både som et verktøy for å visualisere og skape bevisstgjøring rundt egen adferd som støtter opp om målsettingen om å etablere Fornebu som et nullutslippsområde. Klimadashboardet er også tenkt som et styringsverktøy for å kunne ta bedre beslutninger i etableringen av Fornebu som et nullutslippsområde.

Vår klimaportal er en nettbasert plattform som gir brukerne tilgang til informasjon om klimaendringer, klimatiltak, og klimarelaterte hendelser. Vi har utviklet en brukervennlig og interaktiv portal som gir brukerne muligheten til å utforske klimadatamodeller, klimaendringer og klimaendringsprosesser.

Å oppnå en bærekraftig utvikling på Fornebu er svært aktuell og vesentlig da det er et økende fokus på klimaendringer og bærekraftig utvikling over hele verden. Fornebu er et område som opplever en betydelig vekst, og det er dermed viktig å finne måter å redusere klimaavtrykket til området samtidig som man tilrettelegger for en fortsatt positiv utvikling.

Sluttbrukerne av Klimaportal 2027 på Fornebu vil være innbyggerne og bedriftene i området. Disse vil ha nytte av portalen ved å få tilgang til informasjon om klimavennlige tiltak og muligheter, samt ved å kunne samarbeide med andre for å oppnå en mer bærekraftig utvikling i området.

Hvordan har samarbeidet utfordret dere til å tenke nytt eller annerledes rundt brukerne?

Det å samarbeide kan gi oss muligheten til å se GIS tjenestene/produktene våre fra et annet perspektiv. Vi har fått aha-opplevelser om hvordan brukerne våre ser på geografiske dataene våre, og hva som virkelig betyr noe for dem. Vi som Kart og GIS i Geodata Avdeling er geeky men takket være samarbeid med Smart City har vi fått bedre forståelse for hva "vanlige" folk virkelig trenger mtp. kart, sensordata, 3D, og hvordan vi kan tilpasse tjenestene våre for å møte disse behovene på en mer effektiv og tilfredsstillende måte. Dette gir oss mye aha-opplevelser som fører til nye og innovative løsninger.

En annen viktig ting er å utforske selve data. Vi har blitt overrasket veldig ofte over f. eks. bevegelsesmønstre på Fornebu, hvor ekstremt mye klimarelaterte data finnes og i hvor stor grad ulike geografiske fenomener er sammenhengende.

Hva lærte dere av å samarbeide?

Samarbeid har vært en lærerik opplevelse og har gitt oss verdifull innsikt i hvordan vi kan forbedre produktene våre.

Positivt ved samarbeid:

• Bedre forståelse av brukernes behov og utfordringer
• Nye ideer og perspektiver som fører til innovasjon
• Økt tillit og respekt fra samarbeidspartnerne
• Bedre samarbeidsferdigheter og evne til å arbeide effektivt som en del av et team

Brukerbehovskartlegging - funn

• Vi har lært at det er viktig å eie egen data og ikke være låst til sensorleverandør sitt system
• Sensorleverandørene bør stilles krav hvordan de leverer data. Det er ønskelig å få på plass nasjonale rammeverk.
• Offentlig-offentlig og offentlig-privat samarbeid etterspørres

Utfordringer ved samarbeid:

• Ulike fag og spisskompetanser fører til ulike perspektiver
• Store datamengder skaper utfordringer til å få håndtere dem og «plukke» det som er relevant for sluttbrukere
• Flaskehalser i IT system
• Begrenset tid eller ressurser kan gjøre samarbeidet mer utfordrende

Hindringer/barrierer som kan bli sprengt med samarbeid:

• Ulike arbeidsmetoder kan bli forstått og tilpasset
• Mangel på tilgang til ressurser kan bli overvunnet ved å samarbeide med partnere som har disse ressursene
• Begrenset kunnskap eller ekspertise kan bli supplert ved å samarbeide med partnere som har dette

Gjennom samarbeid har vi lært å håndtere ulike utfordringer og hindringer som kan oppstå i en samarbeidssituasjon. Vi har utviklet ferdigheter som vil hjelpe oss i fremtidige samarbeid. Gjennom samarbeid har vi fått en bedre forståelse av vår egen organisasjon og dens styrker og svakheter, samt hvordan vi kan jobbe med andre for å nå våre mål.

Videreutviklingsfaser:

• Gjennomføre og videreutvikle Klimadashboard, inkludert gevinstrealisering
• Analyse og brukerbehov for videre utvikling av Klimadashboard
• Grundig analyse av innsamlet data.
• Utarbeidelse av prediksjoner med utgangspunkt i brukerbehov for ulike målgrupper på Fornebu og adferdsendring.
• Visualisering og videreutvikle kommunikasjon av innsamlet og analysert data
• Visualisering av innsamlet og analyserte data som målrettet kommuniserer med ulike målgrupper etter deres behov og motiverer til adferdsendring.
• Involvere lokale gründere
• Evaluere, videreutvikle og oppskalere. Beslutte videreføring, tilpasse prosjektorganisering til prosjektet.

Hvilken potensiell effekt kan arbeidet dere har gjort ha for brukerne av tjenesten(e)?

Fornebu skal etableres som et nullutslippsområde. Reisevaner og trafikkmengde påvirker området med hensyn til trivsel, støy, luftkvalitet og klimagassutslipp.

I Klimaportalen har vi samlet sanntidsdata og historiske data som gir et innblikk i reisevaner, trafikkbildet og luftkvalitet på Fornebu.

Klimaportalen er hele tiden under utvikling. Vi har tatt utgangspunkt i mobilitetsdata og luftkvalitetsdata, men flere datakilder vil kobles på og bli tilgjengelige etter hvert. Visualisering av informasjonen i dataene, vil også bli testet ut.

Ambisjon er en klimaportal som skaper bevisstgjøring og trigger til adferdsendring.

Eksempelvis:

En person som sykler åtte kilometer hver vei til jobben fire dager i uken sparer inn ca 470 kg CO utslipp i løpet av et år (46 uker). 5000 syklister vil da utgjøre en innsparing på 2350 tonn  pr. år. Til sammenligning slipper i gjennomsnitt hver innbygger i Norge ut ca 9,2 tonn CO2 i året.

Samme person vil med syklingen spare inn ca 16 000 kr i året på helsebudsjettet. For 5000 personer vil dette tilsvare 81 millioner kroner spart på helsebudsjettet på et år. Estimatene er konservativt beregnet med dødelighet som endepunkt, helsegevinster innspart ved sykelighet er ikke tatt med. (kilde: Helsekalkulator fra WHO)