Avfall som hentes hjemme hos deg

I hjemmet sorteres matavfallet i utlevert, grønn pose for matavfall og plasseres i utendørs beholder for matavfall.

Tørt matavfall både lukter mindre, og krever mindre energi ved omdanning til biogass. Derfor anbefales matavfallskurven som har små hull i lokket slik at vannet kan fordampe.

matavfallskurv
Små hull i lokket på matavfallskurven gjør at vannet fordamper og det blir mindre lukt.

 Noen eksempler på matavfall er:

  • Bakverk
  • Mindre mengder tilgriset tørkepapir
  • Kjøttrester/ben
  • Fisk/skalldyr
  • Egg/eggeskall
  • Frukt/skall/grønnsaker/skrell/skrotter
  • Teposer/kaffefilter/kaffegrut 

Vått matavfall:

Vått matavfall som supperester, rester fra sauser og flytende fett sorteres som restavfall. Dersom det er snakk om små mengder kan det være lurt å bruke litt tørkepapir som suger opp væsken. Dersom det er store mengder kan det helles i en beholder, for eksempel en tom drikkekartong, før det kastes i restavfallet.

Hva skjer med matavfallet? 

Matavfallet hentes av NordRen og lastes om på Isi. Deretter sendes det til Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA). Matavfall omdannes til biogass og leveres som drivstoff til biler. Restene fra biogassproduksjonen (bioresten) blandes med torv og sand til jord.

Sortert plastemballasje legges i egen sekk. Skyll plastemballasjen i kaldt vann og la emballasjen tørke før den kastes. La korker være av, slik at plasten tørker og kan komprimeres mest mulig i renovasjonsbilen.

Hardplast, slik som kjøkkenutstyr og barneleker, kan ikke plastgjenvinnes. Det skal legges i restavfallet. Små mengder isopor og tilgriset plastemballasje kastes også som restavfall.

Noen eksempler på plastemballasje er:

  • Plastposer
  • Påleggsemballasje
  • Plastflasker
  • Plastkanner
  • Plastbeger

Sekker med plastemballasje plasseres ved siden av papirbeholder på tømmedag. Hvis du ikke har egen beholder for papir, papp og drikkekartong plasserer du både papirsekk og plastemballasjesekk på oppsamlingssted eller i grøftekanten. 

Hva skjer med avfallet? 

NordRen henter plastemballasjen i Bærum. Den blir lastet om i Oslo, og fraktet videre til Tyskland av Grønt Punkt. Den resirkulerte plasten blir brukt i produksjon av bl.a. blomsterpotter og hagemøbler.

Papp, papir og drikkekartong sorteres i egen avfallsbeholder.

Plastkorker på drikkekartong, metallstifter på aviser og ukeblader, samt plastvindu kan gå sammen med papiravfallet. Gjenvinningsanlegget sorterer ut dette. 

Eksempler på papp og papir som skal kildesorteres er:

  • Aviser
  • Ukeblader
  • Brosjyrer, reklame
  • Papirposer/brødposer
  • Pappesker
  • Pizzaesker
  • Konvolutter
  • Drikkekartonger

Hva skjer med avfallet? 

Papp og papir hentes av NordRen. Det fraktes videre til Haraldrud hvor Norsk Gjenvinning tar imot lasten fra Bærum kommune. Drikkekartongen gjenvinnes og blir til emballasjekartong, mens papp og papir blir til ny kartong.

Returkartonglotteriet - vinn 100.000 kroner

Hvert år deler Grønt Punkt Norge ut 1,6 millioner kroner i Returkartonglotteriet. Alle som vil kan delta, og vinnerne trekkes blant privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag eller organisasjoner. Det deles ut 120 premier på 10.000 kroner og 4. premier på 100.000 kroner hvert året.

Hvordan delta?

Alt du trenger å gjøre er å skylle drikkekartongen, presse den flat, skrive navn og telefonnummer til den du vil skal vinne tydelig på kartongen. Kartongene med navn og nummer kildesorteres som normalt sammen med papp og papir.

Du velger selv om du vil levere kartongene enkeltvis eller i "kubber". Kartongene må legges rett i returbeholder, ikke i plastposer, da havner de i restavfallet.

Du kan delta med alle typer drikkekartonger uansett størrelse.

Ekstra papp? 

Se her for innspill. 

Restavfall er det som er igjen når du har sortert ut det som kan gjenvinnes. 

Noen eksempler på restavfall er:

  • Isopor i små mengder
  • Tilgriset papir og plast
  • Q-tips og våtservietter
  • Bleier og bind
  • Matavfall – inntil oppstart av sortering av matavfall
  • Drikkeglass og tallerkener
  • Porselen og keramikk (små mengder)
  • Ildfast form
  • Hardplast som CD, kjøkkenredskaper og leker

Hva skjer med avfallet? 

Restavfallet hentes av NordRen, lastes om på Isi og transporteres til Klemetsrudanlegget i Oslo, hvor det brennes og blir til fjernvarme for Oslos befolkning.

Avfall som leveres på returpunkt

Det er kun emballasje av glass og metall som skal sorteres og leveres til nærmeste returpunkt.

Dette skal skylles og tørkes i forkant, på samme måte som plastemballasjen.

I Bærum kommune er det flere returpunkter du kan benytte deg av. I den digitale tømmekalenderen finner du en oppdatert oversikt over de ulike returpunktene for glass- og metallemballasje.

Noen eksempler på glass- og metallemballasje er:

  • Syltetøyglass
  • Glass for sauser og lignende
  • Glassflasker uten pant
  • Hermetikkbokser
  • Aluminiumsfolie og beger
  • Metallokk
  • Telys (tomme)
  • Påleggstuber av metall
  • Spraybokser til mat

Dette skal ikke i container for glass- og metallemballasje:

  • Metallstenger
  • Paraplyer
  • Stekepanner/kokekar
  • EE-avfall (strykejern, rettetang og lignende)
  • Drikkeglass og tallerkener
  • Ildfaste former
  • Porselen og keramikk 

Hva skjer med avfallet? 

All innsamlet glassemballasje ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Der drives et av verdens mest moderne anlegg for sortering av råstoff fra glass og metallemballasje. Resirkulert glass brukes som råstoff til bl.a. Glasopor skumglass, isolasjon og det eksporteres til glassverk i Europa der det lages nye glassprodukter.

Elektrisk/elektronisk avfall (EE-avfall) er alle produkter som bruker eller leder strøm, enten fra strømnettet eller batteri.

EE-avfall skal leveres til forhandler som selger samme vare, eller til nærmeste gjenvinningsstasjon.

Eksempler på EE-avfall:

  • Engangsbatterier
  • Mobiler
  • Datautstyr
  • Hvitevarer
  • Brunevarer
  • Elektriske leker

Farlig avfall skal ikke håndteres med annet avfall, fordi det kan medføre alvorlig forurensning, eller fare for skade på mennesker eller dyr. 

Farlig avfall skal aldri kastes i restavfallet. I hjemmet kan det oppbevares trygt i rød boks og leveres i originalemballasje, eller annen sikker emballasje merket med innhold. Det er gratis å levere til våre returpunkt for farlig avfall eller til Isi gjenvinningsstasjon. Enkelte forhandlere tar også imot noen typer farlig avfall. 

Noen eksempler på farlig avfall er: 

  • Hårspray og neglelakk
  • Rengjøringsmidler
  • Maling, lakk, lim og løsemidler
  • Lyspærer, lysstoffrør og sparepærer
  • Bilprodukter
  • Plantevernmidler
  • Oppladbare batterier

 Returpunkter for farlig avfall:

  • Betjent mottak: Miljøstasjonen på Isi gjenvinningsanlegg, Isiveien 60, Skui
  • Betjent mottak: Isi på hjul - mobilt mottak.
    • Mandag: Forneburingen 1, 1360 Fornebu. Åpent kl. 16.00-20.00.
    • Tirsdag: Rykkinhallen, Leirdueveien 73, 1349 Rykkinn. Åpent kl. 16.00-20.00.
    • Onsdag: Grini Næringspark 2, 1361 Østerås. Åpent kl. 16.00-20.00.
    • Torsdag: Bærumsveien 324, 1344 Haslum. Åpent kl. 16.00-20.00.

Fretex og UFF samler inn klær og sko i Bærum.

Returpunkter i Bærum 

Her finner du alle returpunktene i Bærum (trykk på returpunktet for å se hva som kan kastes der). 

Kildesorteringsguide 

Her finner du kommunens kildesorteringsguide

Søk opp avfallet du vil kaste på sortere.no. 

Last ned sortere-appen.

Takk for at du kildesorterer!

Papp
matavfall
Plastemballasje
restavfall

Avfall og gjenvinning

Veiledningstorget

renovasjon@baerum.kommune.no

Tlf: 67 50 40 50

Åpningstider: 

Mandag: 08.00 - 15.30
Tirsdag: 08.00 - 15.30
Onsdag: 08.00 - 15.30 
Torsdag: 08.00 - 15.30
Fredag: 08.00 - 15.30

Avfall og gjenvinning har ansvaret for kommunal avfallshåndtering i Bærum.