Når noen dør

Å miste noen man var nært knyttet til kan være vanskelig. I tillegg til sorgen er det også mange praktiske spørsmål som må avklares. Det er ofte lettere for pårørende å ta stilling til mange av disse spørsmålene dersom man har snakket om personlige valg og ønsker på forhånd.

Å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, som for eksempel hvor avdøde skal gravlegges.

Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal sørge for gravferden, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden:

ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde
barn
foreldre
barnebarn
besteforeldre
søsken
søskens barn
foreldres søsken

Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden, er det kommunen som avgjør. Avgjørelsen kan ikke påklages.

For nærmere redegjørelse av det juridiske ansvaret for gravferden, vises det til gravferdsloven §9

Det er å anbefale at man ved gravferden kommer frem til løsninger som ivaretar de etterlattes ulike interesser. Dersom den avdøde, enten skriftlig eller muntlig, har gitt uttrykk for ønsker om hvordan gravferden skal foregå, bør de etterlatte så langt som mulig søke å etterkomme dette. Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn.

Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En erklæring om dette skal være i skriftlig form, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller avdødes ønske om form for gravferd.

Dersom ingen sørger for gravferd er avdødes bostedskommune ansvarlig for gravferden. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Gravferdsansvarlig avgjør spørsmål vedrørende:

gravferden
gravferdsseremoni
valg av grav eller om asken skal spres

Gravplassforvaltningen har ansvar for å:

tilvise grav
godkjenne gravminne
sørge for at kremasjon og gravlegging skjer i henhold til gjeldende lover og regelverk

Gravplassbetjeningen:

skal være tilstede ved gravleggingen

Gravansvarlig eller fester:

har råderett over graven - Bestemmer hvem som kan gravlegges i den, avgjør gravminnets utseende og kan inngå avtale om tjenester knyttet til graven
økonomisk ansvar
tilsynsplikt for graven og gravminnet

Å markere livets slutt med en verdig seremoni betyr mye når noen dør. At avskjeden skjer i avdødes ånd, er også viktig for mange etterlatte.

Når et menneske dør er det gravferdsansvarlig som avgjør om det skal være en seremoni. Dette vil som regel være en av avdødes nærmeste etterlatte. Gravferdsansvarlig står fritt til å velge gravferdsform og innhold.

I en gravferdsseremoni samles familie og venner for å minnes og hedre den avdøde, og for å ta farvel på en verdig måte. Det kan velges mellom seremoni i regi av livssyn eller trossamfunn eller en livssynsåpen seremoni.

Bisettelse

Benyttes der det gjennomføres en gravferdsseremoni som avsluttes ved at:

kisten bæres ut i bårebil
kisten senkes ned i gulvet
kisten forlates i det rommet seremonien har vært gjennomført

Bisettelse brukes i de fleste tilfeller hvor avdøde skal kremeres og urnen gravlegges på et senere tidspunkt. Bisettelse brukes også i sjeldne tilfeller hvis kisten skal gravlegges et annet sted i landet.

Urnebisettelse

Er en gravferdsseremoni etter kremering er foretatt. Urne bisettelse velges oftest når dødsfallet har skjedd utenlands eller at urnen kommer fra et annet sted i Norge. Urnen gravlegges på et senere tidspunkt.

Urnebegravelse

En gravferdsseremoni kan også foregå med urnen til stede etter at kremering er foretatt. Siden urnen må gravlegges innen 6 måneder etter dødsfallet, kan en slik seremoni planlegges i god tid. Foreløpig skjer dette unntaksvis og oftest når dødsfallet har skjedd utenlands.

Etter gravferdsseremonien har funnet sted føres kisten eller urnen til graven hvor jordpåkastelse og senkning foregår. Etter at graven er fylt igjen legges blomstene fra seremonien oppå graven.

Kistebegravelse

Ordet begravelse benyttes der det gjennomføres en gravferdsseremoni som avsluttes ved at kisten gravlegges på gravplassen.

Bærum kommune har to livssynsåpne seremonilokaler: Store og lille seremonirom ved Haslum krematorium. Begge har inngang fra Kirkeveien. Lokalene kan leies til bisettelser og begravelser. Se prisliste for kommunale tjenester på gravplassene.

Lokalene er tilpasset rullestolbrukere, og det fins et HC - toalett. Det kan bestilles klokkeringing i forkant av seremoniene.

Mer om seremonilokalene og tider for seremoni kan du lese her

Avdøde bosatt i Bærum

Alle med registrert bopel i Bærum har rett til å få tildelt én ny grav fri for avgifter i 20 år på en av kommunens gravplasser. Ved ny gravlegging av en Bærumsborger i en eksisterende frigrav vil den avgiftsfrie perioden automatisk forlenges til 20 år etter siste gravlegging.

Dersom familien har en grav, kan denne brukes hvis det er ledig plass i graven.

Avdøde bosatt utenfor Bærum

Avdøde som hadde bopel utenfor kommunen, kan gravlegges i graven mot betaling av gjeldende avgifter. Før gravleggingen kan finne sted må ansvarlig for graven gi sin fullmakt.

Etter søknad kan gravplassforvaltningen tilvise ny grav til avdøde uten bopel i kommunen mot betaling av kostnadene ved gravlegging og avgift som ved feste av grav.

Det er kun gravferdsansvarlig som kan søke om ny grav. Se søknadsskjema til høyre på denne siden. Signert "Begjæring om kremasjon og/eller gravlegging " må sendes sammen med søknaden.

For avdøde bosatt utenfor Bærum, kan det tildeles ny grav på Steinsskogen og Lommedalen gravlunder, samt på Bryn kirkegård. Det tildeles ikke ny grav på Haslum og Tanum kirkegårder.

I Norge stiller Gravferdsloven krav til hvilken materialer og dimensjoner for urner og kister som kan benyttes. Ved innførsel av urne eller kiste fra utlandet er det viktig å gjøre seg kjent med dette regelverket.

Bærumsborgere

Fra og med januar 2017 er det fritt gravplassvalg for Bærumsborgere. Bærum har fem vakre gravplasser og flere forskjellige gravtyper. I tillegg til graver hvor de etterlatte selv velger gravminne og har ansvaret for stell av graven, finnes det også gravtyper for urner hvor Gravplassforvaltningen tar ansvaret for stell og vedlikehold av graven. Mer informasjon finnes under "Valg av grav".

Avdøde bosatt utenfor kommunen

Avdøde som var bosatt utenfor kommunen kan få tildelt grav i Bærum, etter godkjent søknad og betaling av gjeldende avgifter. Ny grav tildeles enten på Steinsskogen gravlund eller i navnet minnelund på Lommedalen gravlund.

Gravlegging i festet grav

Dersom familien har en grav, kan denne brukes dersom det er ledig plass. Før gravlegging kan finne sted må ansvarlig for graven/fester gi sin fullmakt. Avdøde som bodde utenfor kommunen kan gravlegges i graven mot betaling av gjeldende avgifter.

Gravlegging i frigrav

Ved ny gravlegging av urne til en Bærumsborger i en frigrav vil den avgiftsfrie perioden automatisk forlenges til 20 år etter siste gravlegging. Ved gravlegging av urnen til avdøde som hadde bopel utenfor kommunen blir graven omgjort til en festegrav og det må betales festeavgift ut fredningstiden.

Aske og urne kan sendes til annet sted i Norge etter skriftlig bekreftelse fra den gravplassforvaltning hvor urnen skal gravlegges. Bekreftelsen sendes til Haslum krematorium. Dersom gravferdsansvarlig ønsker å frakte urnen selv, ta kontakt med Haslum krematorium.

Når urnen skal bringes til utlandet må denne hentes på Haslum krematorium. Avtal med krematoriet tidspunkt for henting. Urnen utleveres gravferdsansvarlig mot fremvisning av gyldig legitimasjon og/eller signert fullmakt fra gravferdsansvarlig. Urnen leveres ut sammen med et kremasjonsbevis på engelsk.

Det anbefales at den som får utlevert urnen undersøker med konsulat eller ambassade for det land urnen skal bringes til, hva som er gjeldene regelverk.

Asken til avdøde kan spres på høyfjellet, i store skoger, i fjorder, store sjøer eller på havet, men ikke ved hus, hytter eller der folk ferdes.

Det er ikke anledning til å dele asken ved at den spres på ulike steder, eller ved at en del gravlegges mens en annen del spres for vinden.

Ved valg av askespredning eller sjøsenkning frafaller muligheten til egen grav på gravplass eller eventuelt navneinskripsjon på et gravminne på et senere tidspunkt.

Den som ønsker askespredning kan søke Statsforvalteren om dette allerede før sin død. Det forutsettes at stedet for askespredning fortsatt kan regnes som egnet sted på det tidspunkt spredning skal foretas.

Gravferdsansvarlig kan søke i ettertid når det foreligger et skriftlig eller muntlig uttrykt ønske fra avdøde. Foreldre kan få godkjent spredning av aske etter avdøde barn under 18 år. Søknaden skal sendes Statsforvalteren i det fylket du ønsker asken spredt. Søkeren må ha fylt 15 år.

Dersom hele urnen skal senkes ned på sjøen bør det benyttes urne av lett oppløselig materiale.