Arten er svært konkurransedyktig og tar over store arealer og konkurrerer ut stedegne arter. Kommunen bruker betydelige ressurser årlig på å bekjempe arten, men er avhengig av hjelp fra private hageeiere for å lykkes. Kanadagullris sprer seg både med frø og utløpere. En enkelt plante kan produsere opptil 10 000 frø. Frøene er svært spiredyktige og spres lett. Avkappede stengler med blomst vil kunne utvikle spiredyktige frø. Se www.fagus.no for utfyllende informasjon.
Bekjempelsesmetoder
Bekjempelse bør skje før planten blomstrer slik at den ikke rekker å sette frø. Luking, slått eller sprøyting er metoder som brukes.
Tiltakene må gjennomføres på samme sted flere påfølgende år. Planter som er i ferd med å sette frø skal pakkes i en tett sekk og sendes til forbrenning. Spredning av frø må forhindres. Man må for eksempel unngå å kaste blomstene i komposten. Utstyr brukt til bekjempelse bør rengjøres etter bruk for å hindre spredning.
Luking
Planten har et grunt rotsystem som gjør at den kan lukes. Luking bør skje før blomstring. Etter luking kan plantene bli liggende på stedet, men de må ikke ha kontakt med rennende vann og røttene må ikke ha kontakt med jorda.
Slått
Slått er mest aktuelt på store lokaliteter. Plantene kan slås mekanisk med gressklipper, gresstrimmer eller traktor. Det er viktig at det slås så langt ned mot bakken som mulig. Slåtten bør utføres i slutten av juni ettersom nye planter som vokser opp ikke vil kunne sette
blomster i løpet av sesongen. Plantene bør likevel kontrolleres i august, slik at man unngår frøspredning.
Kjemisk bekjempelse
Kjemisk bekjempelse er mest effektivt på unge planter. Første sprøyting med kjemiske plantevernmidler utføres når plantene er
10–15 cm høye. Det skal sprøytes direkte på plantene slik at andre arter rammes i minst mulig grad. Forekomsten oppsøkes så i juni,
juli og august. Tiltaket skal skje i henhold til Forskrift om plantevernmidler og bør utføres av fagpersonell. Av miljøhensyn bør sprøyting utføres i minst mulig grad. Dette gjelder særlig langs vassdrag.
