Plantene visner ned hver høst og kommer opp fra basis om våren. Arten sprer seg vegetativt via biter av grener og jordstengler. Jordstenglene kan vokse ned til 3 meters dyp og 7 meter bort fra morplanten. Bekjempelse av arten er derfor krevende. Flytting av masser, hageavfall og kantslått er de viktigste spredningsårsakene i Norge. Se Fagus.no for utfyllende informasjon.
Bekjempelsesmetoder
Bekjempelse av arten er dyrt og krevende. Å hindre spredning er derfor en viktig del av tiltaket. Bekjempelsesmetoder er nedkapping, oppgraving eller sprøyting. Planteavfall må samles opp i søppelsekker og leveres til forbrenning. Ved mindre forekomster kan avfallet legges på presenning og tørkes på stedet. Det er svært viktig at lokaliteten følges opp over mange år.
Oppgraving
Der det er få planter kan disse graves opp. Planterestene må ikke ha kontakt med jord eller vann og kan tørkes på en presenning.
Oppgravde jordmasser som er infisert av arten skal behandles som spesialavfall.
Nedkapping
Nedkapping er mest ideelt i områder med store forekomster. Tiltaket utføres mekanisk minst hver fjerde uke fra mai til begynnelsen av september og så nært bakken som mulig. Det er meget viktig at planterester ikke spres og at utstyr rengjøres etter bruk. Tiltaket må utføres gjennom flere år. Det er likevel tvilsomt om nedkapping alene er nok til å fjerne arten. Kapping kombineres med sprøyting.
Kjemisk bekjempelse
Av miljøhensyn bør sprøyting med kjemiske plantevernmidler utføres i minst mulig grad, særlig langs vassdrag. Sprøyting anses likevel å være nødvendig for å fjerne parkslirekne. Sprøyting er mest effektivt i august og bør utføres da. Forekomsten må oppsøkes årlig i
minst 3 år etter første sprøyting for kontroll. Ny sprøyting må gjennomføres om nødvendig. Tiltaket skal skje i henhold til Forskrift om plantevernmidler. Det anbefales at sprøyting utføres av fagarbeidere med sprøytesertifikat.
