Pilegrimsleden | historisk vei | kulturvei

Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim, er et nettverk av historiske veier gjennom vakker natur, kulturlandskap og historiske steder. Siden arbeidet med merking av Pilegrimsleden begynte i 1994 er mer enn 500 mil led gjennom Danmark, Sverige og Norge merket med pilegrimslogoen/St. Olavsvegens logo. Logoen langs Pilegrimsleden er lett å kjenne igjen. Den kombinerer severdighetssymbolet valknuten med en form av Olavskorset. I 2010 fikk Pilegrimsleden status som Europeisk kulturveg under Europarådets kulturveiprogram.

Pilegrimsvandringer

Samtlige historisk kjente religioner kjenner til pilegrimsferder i en eller annen form. I Norge gikk Pilegrimsferdene til Nidarosdomen hvor Olav den hellige var begravet. Helgendyrkelse var en viktig del av kristendommen i middelalderen. Trangen til å søke etter det hellige som åpenbarer seg på visse steder, som ved Olavs grav i Nidaros, ser ut til å ha vært en grunnleggende motivasjon for Pilegrimsferdene. Da den lutherske reformasjonen nådde Norge i 1537 ble pilegrimsvandringer forbudt. Først i det 20. århundret begynte folk igjen å komme til Nidaros som pilegrimer. Særlig etter 1980 - tallet dukket stadig flere opp og ikke minst da pilegrimsveien mellom Oslo og Trondheim ble merket fra 1993 og frem til 1997. Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim slik vi kjenner den i dag ble offisielt åpnet av HKH kronprins Haakon 29. juli 1997. I dag er det mange ulike motivasjoner for å legge ut på pilegrimsvandring. Spennende landskaper, ren natur og gode vandringsveier frister de fleste som legger ut på Pilegrimsleden. Pilegrimsvandring gjør også noe med mennesket, uansett tro og religiøs bakgrunn er det få som ikke gjennomgår en mental forandring på denne turen. Det å vandre i fotsporene til mennesker som har gått denne veien i sorg og glede, håp og fortvilelse, gjennom hundrevis av år, det preger den som våger å gå den samme veien.

Merking Pilegrimsleden — Merkestolpe pilegrimsleden

Pilegrimsledene i Bærum

To leder går gjennom Bærum: Gudbrandsdalsleden og Tunsbergleden. Ledene møtes like nordvest for Øverland. Gudbrandsdalsleden går fra Oslo til Trondheim på begge sider av Mjøsa, og er ca 643 km lang. Denne leden har sitt navn etter Gudbrandsdalen som den går igjennom. Tunsbergleden starter i Larvik og er 190 kilometer lang og har sitt navn fra Tunsberg bispedømme. Tunsbergleden knytter Pilegrimsleden til Europa og flere viktige Pilegrimsmål som Roma og Santiago de Compostela. Pilegrimsledene i Bærum går i et variert landskap gjennom etablerte villastrøk, gammelt og nytt kulturlandskap og skogsområder, langs stier og veier, nye og gamle veifar.

Pilegrimsledens veier og far

Pilegrimsleden i Bærum følger i flere strekk veier og far som har eksistert sin middelalderen. Tunsbergleden kommer inn i Bærum ved Billingstad. Den går forbi Tanum middelalderkirke og følger stykkevis Tanum kirkeveier videre mot Kolsås og Dæhlivann. Nord for Øverland møter Tunsbergleden Gudbrandsdalsleden. Herfra kan man gå videre nordover mot Nidaros over Ringerike, eller sørover mot Oslo og Hallvardskatedralen. Gudbrandsdalsleden kommer inn fra Oslo over Lysakerelven ved Fåbro. Biskop Jens Nielssøns beskriver reisen gjennom Bærum i sin visitasberetning fra og store deler av middelalderleden mellom Oslo og Ringerike er sammenfallende med veien biskopen red. Gjennom Krokskogen følger leden stort sett Den Bergenske Kongevei frem til Langebrutjern og Amtmannsbrua, før den går videre inn i Hole kommune på sin vei mot Trondheim og Nidarosdomen.

Overnattingsmuligheter og åpne kirker langs leden

Bærum har to registrerte pilegrimsherberger Sæteren gård og Gardlaus markastue.

Sæteren gård

Sæteren er en DNT – hytte med flere muligheter for overnatting.

I tillegg til å sove innomhus kan man leie gapahuk med plass til 20 personer. I prisen inngår selve gapahuken, en liten hytte og uthus med utedo. Ved/grillkull følger også med leien. Det er også mulig å legge seg i telt og få tilgang til toalett. For booking og informasjon følg lenken - Sæteren gård

Gardlaus

Gardlaus er en restaurert husmannsplass som i dag fungerer som markastue. Her er det fire sengeplasser og tilgang til dusj og toalett. For booking følg lenken - Gardlaus

Gapahuk Gardlaushøgda

Det finnes også en gapahuk på Gardlaushøgda som ligger i tilknytning ti Pilegrimsleden. Denne trenger ikke å bookes. Enkel standard – ta med sovepose og liggeunderlag.