Ferie og fritid slik vi oppfatter det eksisterte ikke før på slutten av 1800-tallet. Før dette var religiøse helge- og høytidsdager forbeholdt deltagelse i kirkelige handlinger. Med industrialismen kom arbeidernes krav om velferdsordninger, regulert arbeidstid og lønn. Kravet om 8 timers arbeidsdag ble innfridd i 1919.
Hytter, utfartssteder, idrettsarenaer, løyper, stier og brygger forteller om aktiviteter som kan knyttes til ferie og fritid. De fleste hyttene i Bærum finnes i dag i kystsonen og i Marka. En del boliger i dagens villastrøk var hytter og landsteder for bare hundre år siden.
Frigivelsen av bilsalget i 1960, og den sterke økonomiske utviklingen etter 2. verdenskrig, har ført til større mobilitet for folk flest. I dag reiser store deler av befolkningen til feriesteder ved kysten, på fjellet eller i utlandet. For rekreasjon og aktivitet der folk bor er det anlagt idrettsanlegg og turveier.
Sandvika hadde siden midten av 1800-tallet tiltrukket seg hovedstadens befolkning. Folk ønsket å komme seg bort fra byens ståk og larm og nyte frisk luft og den populære Sandvikstorsken. Den gang var Sandvika et lite tettsted med hvite trehus med ”sørlandspreg”. Da jernbanen kom i 1872 ble hus eller sommerbolig i Bærum populært, og Sandvika ble et yndet utfluktsmål. Dette ga optimisme i hotell- og restaurantbransjen. På slutten av 1800-tallet åpnet Walles hotell, som lå der Rådhusparken er i dag, og Harreschous hotell (senere Løkke). I 1891 åpnet det pensjonat på Bjørnegård.
Industrimannen og ”Sandvikas velgjører” Donato Brambani hadde sommersted i Sandvika. Brambanigården som ble oppført på eiendommen har navn etter ham.
Både på fastlandet og øyene ble det fra omkring midten av 1800-tallet oppført landsteder. De store tomtene ble bebygget med sommervillaer, hageanlegg og ofte med badehus.
Gåsøya, Kjeholmen, Grimsøya og Lille-Oust ble utparsellert i siste halvdel av 1800-tallet. Flere av sommerstedene var tegnet av kjente arkitekter som Herman Major Schirmer, Thorvald Astrup og Christian Christie.
Flere husmannsplasser (strandsitter-boliger) er i dag landsteder, som Prinsen og Dronningen på Ostøya. Danmark i Sandviksbukta var opprinnelig bosted for en strandsitter før den lille øya ble tatt i bruk som feriested. Av det mer eksotiske slaget er Kong Oscars IIs jernbanevogn som ble sommerhus på Lille Jernholmen på 1920-tallet.
Industriarbeiderne fikk lovfestet rett til 9 dagers ferie fra 1937. Arbeiderne måtte sikres tilstrekkelig hvile og avkobling for å kunne fungere effektivt. En del bedrifter etablerte feriehjem for sine ansatte.
På Kjeholmen opprettet Oslo Sporveiers arbeiderforening feriehjem i de eksisterende nasjonalromantiske bygningene. På øyas nordøstre odde ligger sommerhuset ”Breidablikk” som ble kystledhytte i 2006.
På midten av 1800-tallet kom damp-båtene som fikk egne anløpskaier. I 1858 bygget Christiania og Omegns dampskibsselskap havnekontor på Kadettangen. I mange år bodde havneinspektøren i huset. Dampskipsbrygga lå på østsiden av Kadettangen, der dypvannsbrygga ligger i dag. ”Pappabåtene” var det populære navnet på spesielle båtavganger fra Christiania mellom 1910 til 1952. Pappabåtene fraktet far til og fra jobb i hovedstaden mens mor og barn tilbrakte dagene på familiens sommersted.
Med innføringen av 8-timers arbeids-dag i 1919, fikk folk mer tid til egen disposisjon. Båt- og badeliv ble populært i den lyse årstiden. Ved munningen av Sandvikselven og Lysakerelven ble det lagt ut båtfester til de som hadde båt. Den gamle typen ”mastefortøyning” for småbåter er bevart ved Svartodden på Høvik Verk.
Etter initiativ fra Selskabet til Sandvikens Vel sto Sjøbadet på øya Danmark utenfor Lakseberget i Sandvika ferdig i 1925. Badet hadde en herre- og en kvinneside. Få år senere badet kvinner og menn sammen på strendene, og sjøbadet ble nedlagt etter drøye ti års drift. Bærum Roklubb overtok anlegget, men flyttet i 1972 ut på Kalvøya. Bebyggelsen ble revet og i dag feirer dansker i Oslo-området sin nasjonaldag, 5. juni, på øya.
Kalvøya med stier og badestrender er blitt en oase for folk etter at gangbroen kom i 1963. Midt på øya ligger ”Det røde huset” som opprinnelig var en husmannsplass under Kjørbo gård. På øya ligger det også gravrøyser og steinsettinger som dateres til bronsealder/jernalder. ”Kalvøyafestivalen” var en stor rockekonsert som ble arrangert årlig fra 1971-1997. ”Barneøya” har også arrangement på Kalvøya.
Det bodde fiskere på Kjeholmen og de to Vassholmene utenfor Snarøya på slutten av 1800-tallet. I løpet av 1920-årene ble det bygget brygge, bunkringssted for småbåter og et opplagssted med slipp på Indre Vassholmen. Her kunne fritidsbåtførerne fylle drivstoff med håndpumpe fra fat. Ytre Vassholmen ble åpnet som kystledhytte i 2002.
Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868 og har tilrettelagt og inspirert folk til å bli glad i fysisk aktivitet. Lokalt i Bærum er Skiforeningen og Bærumsmarkas Venner blant de organisasjonene som har vist stort engasjement. Speiderarbeidet som startet opp i Norge i 1909 har også bidratt til å skape interesse omkring friluftslivet hos barn og unge.
Hyttebygging i Bærumsmarka skjøt fart etter 1900. Hyttene er jevnt over mindre og enklere i sin utforming enn hyttene i strandsonen. Noen hytter og utfartssteder har tidligere vært setre eller husmannsplasser, som Grønland og Stovivollen i Vestmarka og Haslumseter kapell, Nygård, Vensåsseter og Sæteren i østre Bærum.
I 1912, mange år før Kolsås - Dælivann ble landskapsvernområde, ble det bygget ut et felt med flere hytter nær Søndre Skotta gård. Her hadde statsminister Einar Gerhardsens sin hytte ”Kristi Rolighet”. Hytta ble et viktig politisk møtested før og etter krigen og er fortsatt i familiens eie.
Mange gårdbrukere i Bærum oppførte etter 1. verdenskrig utleiehytter i marka. Det var særlig utbredt i Lommedalen, og var en viktig biinntekt for bøndene.
I 1947 ble ferien utvidet til 3 uker og i 1964 til 4 uker. Økt fritid førte til at flere bedrifter og foreninger skaffet seg hytter ved fjorden og i Marka. Telegrafmennenes landsforbund var tidlig ute med sin hytte ved Rognlivann ved Kampen i 1932. Rundt Brunkollen i Bærumsmarka ligger det mange speiderhytter. Studenthyttene ”Småbruket” ved Brunkollen og ”Hoppeseter” ved Kampeseter i Lommedalen var først bedriftshytter for henholdsvis Oslo Brannvesen og rederiet Ditlev-Simonsen.
Bærum har mange turmål i Marka for folk som liker friluftsliv. Øvre Gupu gård, som tidligere var seter, og den tidligere jakthytta Furuholmen i Vestmarka har servering for turfolk i helgene.
Utfartsstedet Grønland i Vestmarka ble bygget i 1933 som sportskafé på en tidligere setervoll i Ramsås almenning. Bygningen ble utvidet i 1940. Hytta eies i dag av Bærum kommune, og er blitt driftet av speiderne i Asker og Bærum siden 1961.
DNT Oslo og Omegn har tatt i bruk setre, buer og hytter i Oslo og Bærum. En slik er Oslobedriften O. Mustad & Søns funksjonærhytte Mustadkroken ved Niskinnvann/ Holmevann på Krokskogen. Den er i dag en ubetjent markahytte.
Sæteren gård, som eies og drives av DNT gjennom Barnas Turlag, var opprinnelig seter og senere husmannsplass under Haug gård.
Husmannsplassen Nygård i Bærumsmarka lå tidligere under Nordhaug gård. Selskapet for Norges Vel eide den fra 1959 til den ble kjøpt av kommunen. Nygård ble satt i stand til serveringssted i 2001 til erstatning for Muren, som nedla serveringen. Et annet nedlagt serveringssted er småbruket Kampen, hvor turgåere og skiløpere ble tatt godt i mot fra ca. 1920 til 2000. I det bratte terrenget ble Nyttårsrennet avviklet med toppløpere som Thorleif Haug, Thoralf Strømstad og Martin Kampen i årene mellom 1918 og 1936. Kampen var et sentrum for konkurranseskiløping fra tidlig på 1900-tallet.
Tanken om et sportskapell i Bærumsmarka startet allerede i 1942. Haslumseterkapellet ble innviet i 1969.
Mer fritid har gitt mulighet for flere organiserte tilbud og for opprettelse av frivillige organisasjoner og foreninger. Bærum har i dag omkring 140 idrettslag og klubber, flere av disse ble grunnlagt tidlig på 1900-tallet. Flere klubbhus og idrettsanlegg har historie tilbake til slutten av 1800-tallet. Den eldste idrettsklubben er Bærums Skiklub fra 1885.
I verkssamfunnene, hvor folk både arbeidet og levde nær hverandre, dukket det raskt opp foreninger. De to viktigste på Høvik Verk var turnforeningen og musikkorpset. Turnforeningen fikk egne lokaler i 1904. Det ble starten på Høvik Idrætsforening. Turnlokalet ble brukt til alle typer samlinger i verksmiljøet; fra turn og dans til minnestunder, og fikk stor betydning for det lokale samholdet.
Bærums Verks idrettsforening ble stiftet i 1896 i ”Rulla” på Verket. Det var egentlig et salmakerverksted, men ble benyttet til alt fra skolestue til festlokale. Idrettsforeningen startet med langrenn og hopp, fotballen kom med i 1919.
Bærum Roklubb ble stiftet i 1917 og klubben har fått sitt eget ”Båtsportens hus” på Kalvøya etter en omflakkende tilværelse mellom Kalvøya, Kadettangen og Danmark. Siden 1924 har Norske Studenters Roklubb holdt til på landstedet ”Solodden” på Kalvøya. Sarbuvollen båtforening ble stiftet i 1933 og er fortsatt aktiv.
Asker og Bærum Travklubb ble stiftet i 1914 og det første travløpet ble arrangert på isen i Sandviksbukta året etter. Øvrevoll er Norges eneste galoppbane og ble tatt i bruk i 1932.
Skiidrett har stått sterkt i Norge, og på 1900-tallet var det hoppbakker i hver bygd og grend. Bærum har hatt 200 hoppbakker. I dag er det bare noen få igjen.
Kirkebybakkene, Jardarkollen og Fossumbakkene er ennå i bruk. Bærums eldste, større hoppbakke, Solbergbakken fra 1886, er fortsatt synlig i terrenget. Skuibakken fra 1928 er fredet. Kirkerudbakken alpinanlegg ved Vøyenenga sto ferdig i 1937 og er senere utvidet en rekke ganger. Den første heisen kom over 30 år senere. Slalåmløypa i Krydsbybakken kom i 1939. Denne er også utvidet og utbedret flere ganger. Kolsås skisenters alpinanlegg har vært i bruk siden annen verdenskrig. Blåveisrennet ble arrangert her hver første søndag etter påske fra 1947 til 1978.
På Nadderud er flere idrettsanlegg samlet. Nadderudhallen sto ferdig med svømmehall, idrettshall og kafeteria i 1969, tegnet av arkitekt Rolf Wahlstrøm. Nadderud Stadion er hjemmebane for Stabæk Fotball. Vivil-lekene er et stort stevne for funksjonshemmede idrettsutøvere som årlig blir arrangert på Nadderud. Også på Rud og Hundsund er idrettsanlegg samlet. Idrettsparken på Rud bygges ut med friidrettshall, fotballhall og flerbrukshall i 2013.
