Grevlingen (Meles meles) er det nest største dyret i mårdyrfamilien og har etterhvert blitt en ganske vanlig gjest rundt hus og i hager i Bærum.
Grevlingen er sårbar. Den er avhengig av å finne gode hiplasser, noe som i våre dager med tap av grøntområder til fordel for bebyggelse, hager og veier, vil være stadig vanskeligere. Utfordringen blir å leve med grevlingen, og å se på det å ha grevling i nærområdet som en ressurs i forhold til naturopplevelser og det å bli kvitt noen skadedyr.
Grevlingen spiser både animalsk føde og plantekost, men har meitemark på hovedmenyen. Den kan spise opp til 200 stykker på en natt. Tilgangen på meitemark varierer og da er grevlingen fleksibel. Insekter, snegler og frosk går ned på høykant; humle- og vepsebol kan den også gå løs på. Til og med mus og rotter havner i blant i grevlingmagen. Grønnsaker og nedfallsfrukt er blant favorittene på sensommeren, men også korn spiser den gjerne.
På våren og forsommeren, etter vintersøvnen, er grevlingen mager, sulten og på intens jakt etter mat. Den nærmest desperate letingen etter mat kan særlig i denne tiden etterlate hullete prydplener. Utover ettersommeren og høsten får plantekost større betydning og plenene rundt omkring får i større grad være i fred.
Grevlingen har i lang tid hatt ufortjent, dårlig rykte. Gamle myter sa at "grevlingen biter til det knaser" og gav råd om å gå med koks i støvlene. I dag vet vi at dette ikke er tilfelle. Grevlingen vil, i møte med mennesker, som regel bli skremt og løpe vekk. Om den skulle frese mot deg er det som regel nok med en liten bevegelse for at den skal løpe avgårde.
Viltforvaltningen i kommunen fanger og flytter ikke grevlinger.
Dersom man har prøvd tiltak for å avverge skade uten å lykkes kan Natur-, vei- og miljøforvaltning i Bærum kontaktes på tlf. 67 50 40 50 eller post@baerum.kommune.no.
Bestanden av gjess i kommunen har, de siste tiår, vært i stor vekst. Dette skaper utfordringer i form av store mengder gåsemøkk på strendene og i friområdene, samt beiteskader på jordbruksarealer. I flere år har kommunen punktert egg hos hekkende grågås, hvitkinngås og kanadagås. Punkteringen foregår i stor grad i sjøfuglreservatene, hvor det er ferdselsforbud i hekketiden.
Mange av de andre artene som hekker i reservatene har hatt dårlig bestandsutvikling de siste tiårene; makrellterna er sterkt truet og hettemåka er satt som sårbar på rødlista for arter 2015. Andre arter som ærfugl og fiskemåke er satt som nær truet. I reservater der man har klart å hindre menneskelig ferdsel i hekketiden rapporterer ornitologisk forening at hekkesuksessen har gått opp.
Samtidig ser vi en kraftig økning av ferdsel i natur og friluftsområder i år, sannsynligvis et resultat av at folks hverdag er endret på grunn av korona-situasjonen. Selv om det er svært bra at folk kommer seg ut og nyter friluftslivet, er vi bekymret for at økt ferdsel kan gi økte forstyrrelser i fuglereservatene denne sesongen. For å redusere forstyrrelsen i reservatene, vil kommunen derfor ikke punktere gåseegg i år.
Vi oppfordrer også alle som ferdes på fjorden til å respektere ferdselsforbudet i sjøfuglreservatene i tiden fra og med 15. april til og med 15. juli.
De store grøntområdene på Fornebu og Kalvøya er ideelle beiteområder for gjess, og tiltrekker seg av den grunn større mengder av dem. Mange av kommunens innbyggere opplever møtene med gjess på strender og i friområder som problematiske. Av den grunn har kommunen i en årrekke prøvd flere tiltak for å skremme bort gjess, og å rense opp gåsemøkk i prioriterte områder.
I fjor ble det kjøp inn en egen rensemaskin for fjerning av gåsemøkk, og denne har vist seg å fungere bra. I år forsøker vi i tillegg å få til en ordning med skremming av gjess med en laser som er laget for dette formålet. Vi håper at dette vil hjelpe oss å holde gjessene vekk fra prioriterte friluftsområder.